Tað er tí sera viðkomandi og læruríkt at vita, hvussu størstu karikaturteknarar og ummælarar síggja uppá okkarar fremstu leiðarar.
Óli Petersen tann størsti.
Norski journalisturin, Willy R.Kastborg, sigur í sínum ummæli um Óla Petersen m.a.: "Hvor mange af Sosialurin lesere- eller for den sag skyld avisens egne medarbeidere- er klar over hans storhet? Hvor mange forstår at i dette lille, ensomme miljø finnes en kunstner som på sitt beste- og det er ofte- er på højde med det ypperste i nordisk tegnekunst.
Hva er det som skaper hans storhet?
Ikke bare at hans faste og krafftfulle strek er kararketerisk personlig. Ikke alene det at tegningene er rammende slagferdige. Hans storhed finnes i tegningenes indre substans.
De gjengir ikke bare uhyre presis den ytre likhet med personer og situasjoner. De utsier også treffende personers karakter. De avdekker deres indre personlighet, usynlig for vort øye. De forteller hvem de er, og hvordan de er."
Norski jurnalistur ummælir okkara stóra karikaturtegnara Òla Petersen í samband við at hann hevur teknað og givið út í bløðunum í mong Harran ár.
Fyri at lýsa henda stóra føroya lands sonin Óla Petersen og hansara framúr evnir sum listamaður og polittiskur eygleiðari, so tekur norski jurnalisturin millum annað eisini fram beinraknu dømini - karikaturtekningarnar av løgmanni og varaløgmanni.
Óli Petersen klárar við fáum strikum og fáum orðum, at lýsa teir báðar so væl, sum allir 32 tingmenn við fullari løn og pensión, og við allari sínari talutíð, í skrift og talu í fjølmiðlunum ikki klára.
Meistarin hevur langt síðan lisið av hesar báðar keisararnar í nýggjum klæðum. Hann letur teir spillnaknar á ein meistarliga beinraknan, elegantan og skemtiligan hátt.
Varaløgmaður Høgni Hoydal gongur við skýklappum, vil ikki síggja verunleikan, men ger sær sín egna verunleika.
Normaðurin sigur soleiðis m.a.:
"Betrakt de to av hans yndligsobjekter, Anfinn Kalsberg og Høgni Hoydal, i forsidetegningen på skemt 99. Hoydals røde hue er trukket ned over øynene. Ansigtet er delvis skjult. Den ytre likhet observers øyeblikkelig. Den er av mindre betydning. Det er først og sist et skarpt sett portrett av et menneskes indre. Det viser en person som skyr virkeligheden. Som blindt lever i fiksjonen av en verden som ikke er. Et menniske som ikke vil og ikki kan se realiteterne í øynene. Som altid vil si: > Jeg har gjort opp min mening. Ikke forvirr meg med fakta,< I andre tegninger ser vi Hoydals ansigt. Det er ansigtet til den ensporede propagandist og ikke-polittiker".
Løgmaður bleytur sum voks hevur ikki eginleikar sum eykenna stórar leiðarar.
Normaðurin sigur um løgmann:
"Se så på samme tegning av Anfinn Kallsberg. Et rundt, venligt og imødekommende menneske. En godviljens mann. Men portrettet har i sin altomfattende blidhed en farlig brodd. Mot en leder som alt for meget vil alle vel. Som mangler det nødvendige temprament til at slå i bordet. Til å regjere. En tiltalende godviljens mand, men ikke af det stoff betydelige ledere er gjort af."
Kann tað lýsast og sigast betur og beinraknari. NEYVAN!
