m, Landsstýrismálanevndin, ið skal viðgerða tvey gomul mál og Formansskapurin, ið viðgerð ymisk formlig ting. Hesar nevndir kunnu allar sjálvar taka mál upp, men tað kunnu hinar nevndirnar ikki, og tí

industrimænd, bygningsarbejdere, forretningsmænd er hermed forhindret i at foretage sig i enhver form for indbringende aktivitet. Da de ikke kan gå nogen steder alligevel, kan de ligeså godt blive hjemme

teimum báðum, har teir siga, at søgan ikki er passé. Og tá fara lesarabrøv at snúgva seg um kjak, form og kjakmentan. Men tað, sum eg haldi er evnið her, er í hvussu so er ikki søguvísindi, ella sannleiki

idealistiskur og meta-poetiskur, so at tað er torført at menna ein nøkunlunda konsistentan persónligan form og poetik við mytuni sum fyrimynd. Bergur tók til í sínum forsvari, at: "En mere eller mindre koldt [...] fortsat kerne af mystik, som ikke lader sig blotte. Heinesen indtænker således den kritiske distance i form af afmytologisering i sin generhvervelse af mytisk bevidsthed." Tá tað kemur til mytuna sum ein søga [...] F.eks: hvordan kan mytisk fantasi, der for længst er usandsynliggjort, genvindes i en kunstnerisk form? Hvordan kan negative - dvs. brutalt afslørende og dementerende - kategorier som afmytologisering

Bókin vegleiðir lesarin um anatomiina hjá mannfólki og konufólki og hvussu vit kunna ”koma í topp-form” til at reprodusera okkum. Eisini við at velja ella frávelja mat og drekka. Harafturat eru eisini

. Jeg mente det var rigtigere at danne et færøsk skriftsprog udelukkende efter sprogets nuværende form uden skelen til oldtid og Island. Men han holdt på sit". Dr. Jacobsen ella Jákup doktari, sum hann

skal talan verða um nakað skriftmál, mugu tey blíva "henført til sprogets simple, ædle, oprindelige form", tí sum er, eru tey bara "uægte forvanskninger af de oprindelige". Hann vísir síðan á, hvussu føroyskt [...] Hammershaimb, men af vennen Svend Grundtvig .... er temmelig udførligt, men aldrig færdigskrevet, og er formet som et forsvar af det fonetiske retskrivningsprincip over for det etymologiserende." Um áskoðan

skrivað seg fram á sína egnu episku skrift, hevur funnið sín sermerkta frásagnarstíl, sítt útsýni og sín form: tit vita, henda mytiska, broderandi, poetiska, fabulerandi, sum onkur nevnir magiska realismu, og

Magni Arge, stjóri á Atlantsflogi sigur við Sosialin, at hann veit um hendingina, men at eingin formlig fráboðan er komin frá íslendsku loftferðslumyndugleikunum til Atlantsflog. Hann sigur, at umborð

Madrid, at teir hava ongar sum helst ætlanir um at selja spælararnar. – Vit hava ikki móttikið nakað formligt boð upp á spælararnar, og vit ætla okkum heldur ikki at selja nakran teirra. Líkamikið hvør upphæddin