Spøkilsisskipið »Broom« á land í Saksun

A. Guttormar Djurhuus
----------------------


Tá Saksun var havn
At Saksun í gomlum døgum hevur verið havn er einki at ivast í. Í dag er sambandið við havið so vánaligt, at ikki er siglandi út og inn hjá bátum og enn minni hjá skipum. So hevur ikki altíð verið.
J. C. Svabo sigur í “Ind­beretninger fra en Reise i Færøe 1781 og 1782” at: “I Foraaret 1782 var nogen­lundes Fiskerie, der endog afgav Noget for den konge­lige Handel. I de 3 til 4 næst foregaaende Aar fiskedes der næsten slet Intet, end sige til Bondens Huushold­ning.
Det er ikke saa lige at be­stemme Begyndelsen af den Periode, da Fiskeriet i Færøe, saa meget dalede fra den Grad, i hvilken de ældre Tider havde det.
Ikke desmindre fortælles, at det skal være skeet i forrige Hundred-Aar, rime­lig i den første halve Deel af samme, ved et overmaade haardt Vejr og stærk Søe­gang, der indtraf ved Kynd­elsmisse-Tiden, og kaldes derfor endnu den haarde Kyndelsmisse. Ved samme Søegang skal Saxen, der tilforn var en Havn, og næv­nes endog Saxen-Havn i de endnu tilværende Lavtings Protokoller, være stoppt og opfyldt med sand.”
Tað er sostatt í fyrru helvt av sekstanhundraðtalinum at tað legst so nógvur sand­ur í innsiglingina til pollin í Saksun at hon gerst ónýtilig til havn.
Í brævi frá prestinum í Kvívik í 1828 til amtmannin, verður sagt, at eitt skip er strandað “paa David Joen­sens Side paa Løen.” Tað má tískil vera strandað norð­an­vert opið inn til Saksun, tí tá hevði tað longu verið ósiglandi inn á pollin í o.u. 100 ár sambært Svabo.
Saksuningar vunnu ikki til Havnar
Um morgunin hin 4. februar í árinum 1828 komu tveir útlúgvaðir og illa tøssaðir saksuningar inn til prestin í Kvívík, Niels Holm. Teir eru á veg til Havnar at boða frá, at eitt skip er rikið á land í Saksun. Veðrið er so vánaligt og teir so illa fyri, at teir ikki seta sær føri fyri at fara allan vegin til Havn­ar. Tí eru teir komnir til prest at vita, hvat ið gerast skal. Prestur skrivar bræv til amtmannin og fær hin skjót­asta rennaran í Kvívík at fara til Havnar við boðun­um.
Brævið frá presti­num í Kvívík
Uttanáskrivtin er: “Højvel­baarne Hr. Amtmand og Kammerjunker Tillisch i Thorshavn. Med Snar Bud. Sjálvt brævið er soljóð­andi:
“Ærbødigst
I Morges Kl. 6 den 4. Februar kom 2de Mænd fra Saxen ind til mig i dette rasende Uvejr med Begjær­ing til mig at vilde tilmelde Deres Højvelbaarenhed at der Igaar Eftermiddag Kl. 3 blev seet af Johannes Poul­sen i Saxen et stort 3 Mastet Skib at være indkommen i Sanden paa David Joensens Side i Løen.
De skyndte sig da ud med Baad og naaede endelig paa det i Mørkningen, men kunde hverken faa Anker­ene, hvoraf der er 1 stort og 2 mindre, løse, ej heller faa alle de Jern Kættinger, hvoraf der er Mængde, til at fastbinde det med, det ligger altsaa løst paa Siden paa Sanden. 3 Mand var paa skibet af Saxeningene og befandt 1. at en Del af Dækket er borte, og det andet overgroet med grøn Slim 2. 3 Master havde det Stumper af 3. Kahytten er hel, og i den befandtes al­deles intet uden tomme Flasker og nogle raadne Ærter 4. Skibet er meget stort og ladet med bare Bjæl­ker, saa vidt de kunde skjønne – og uden levende Mennesker.
De giøre alt mulig , men de ere for svage og ukyndige at faa det fæstet med sine Ankere, for at det ej skal gaa ud igjen, og ønskede at Hr. Michael Møller maatte komme strax i den Hen­seende at ordne det nød­vændige. Men de stakkels Saxeninger bede Deres Høj­vebaarenhed tillige ydmyge­lig at de maatte befries fra Bjærgemænd til Skibet og Arbejdere, naar disse ej selv kunde holde dem selv med Kost.
Dette har jeg nu i Hast givet mig den Frihed at melde Dem ved et Snarbud, og da Budet løber alt hvad han kan i dette bedrøvelige Vejr, har jeg lovet ham 6 a 8 Mark i Betalning. Det er den snareste Løber.
Mændene vilde have gaaet selv til Dem, men de kunde næppe staae, da de kom til mig, mindre gaae til Thrshavn.
4. Fbr. 28
Allerærbødigst
N. Holm
Hevur rikið flótandi á lastini
Tað er eyðsýnt, at skipið hev­ur rikið fyri vág og vind í vikur ella mánaðir. Partur av dekkinum er burtur og tað er slýggjvaksið. Sjógvur er í lastini. Í kahúttini er ikki annað enn tómar fløsk­ur og rotnar ertrar. Skilligt er, at manningin hevur givið upp skipið. Helst er skipið komið undir land við álands­vindi, uttan møguleika at koma út frá aftur. Fyri at bjarga sær sjálvari, er so manningi rýmd av skipi­num. Av eini ella aðrari or­søk, kanska av streym- ella ættarskifti, er skipið ikki farið á land, men hevur siglt víðari sum eitt spøk­ilsis­skip, sum kann hava ver­ið víða um, áðrenn tað at enda fer á land í Saksun.
Skipið var lastað við virð­ismiklum timburi og er um­ráðandi, at tað verður bjargað. Sambandið við um­­heimin hevði leingi ver­ið vána­ligt. Saksuningar síggja fyri sær, at innrás verð­ur í Saksun av avbygdar­fólki. Saksun, tá sum nú, var lítil bygd, og biðja teir tí um at verða frítiknir fyri at skula veita bjargingar­fólki­num kost.
Teir biðja um, at Hr. Michal Møller beinanvegin kemur norður at tryggja skip­ið, so at tað ikki skolar útaftur. Hesin Michal Møll­er er eingin minni enn hin navnframi skiparin Mikkjal Müller, kapari og menta­mað­ur úr Havn. Stórt álit hava teir havt á honum.
Brævaskifti um strandingina
Ein stranding av hesum slag gevur almennu umsit­ing­ini nógv arbeiði, og ikki kann sigast annað, enn at danska umsitingin í Føroy­um hevur tikið arbeiðið í full­um álvara og gott skil tykist at hava verið í umsit­ingini. Ein orsøk var kanska, at hetta gav pengar í stats­­kassan.
Hin 21. mars 1828 skrivar amtmaðurin sorin­skrivara­num soljóðandi bræv:
Til Sorenskiver Gorm
Da der af det i forrige Maaned ved Bygdelauget i Saxen indstrandede Skib, Broom – Glasgow, og samme indehavende Lad­ning er opbjærget en del Stokketømmer og Egestaver, 1 Ankerkjetting, nogle smaa Jernkjæder, 3 Ankere, noget Bly, Jern og Kobber samt adskilligt Skibsvrag m. v., som det paa grund af Pladsens Beliggenhed og øvrige dermed forbundne Om­stændigheder, bliver nødvændigt, snarest muligt at foranstalte bortsolgt ved offentlig Auction, saa maa jeg herved tjænstligen have Hr. Sorenskriveren anmodet om, i denne Anledning at vilde beramme en Auction til at afholdes i Saxen først­kommende 8 Maj og paa­følgende Dag, og til den Ende ved i Syslerne om­­sen­dende Plakater, lade saa­dant forud Bekendt­gjøre.
Fortegnelsen over det op­­bjærgede tilligemed Auctions­­conditionerne skal i sin Tid blive Dem tilstil­let.
Og hin 5. mai 1828 skriv­ar amtið til handils­direk­tón­ina í Kepmannahavn:
Ved at tilstille den ærede Direktion hoslagte Avertise­ment angaaende et her i Amtet indstrandet Skib, maa jeg tjenstligt amode Direk­t­­ionen om, at ville be­hage at foranstalte sam­me 3de gange indrykket i det danske Statstidende og Altoner Mercurer og derhos udlægge de i denne Anled­ning medgaaende Omkost­ninger, hvorefter jeg, saa snart Regning herover vorder mig tilsendt, skal drage omsorg for, at det ud­­lagte Beløb igjen refun­deres den kongelige Hand­eis­kasse herstedes.
Sama dag skrivar amtið eisini til rentukamarið í Keyp­mannahavn:
Herved giver jeg mig den Ære til det Høje Kollegium ærbødigst at indberette, at her afvigte 3die Februar d. A. indstrandede til Strømø Syssel, under Bygdelauget Saxen, et stort tremastet Skib, benævnet Broom – Glas­­gow, uden levende men­n­eskers medfølge, med brækk­ede Master og Bugspryd og uden Sejl eller Takke­­lage.
Da dette Skib var ind­strandet saaledes at det vilde være aldeles umueligt, nogensinde at faae det flot igen, saa traf jeg strax fonødne Foranstaltninger for at dets indehavende Lad­ning, der alene bestod af Tømmer, saa vidt muligt kunde blive bjærget, og er til dette Øjeblik bragt i Land omtrent en 700 til dels meget svære Fyrre­bjælker, men da Strandings­stædet er en af de værste Brændingspladser her i Landet, saa har Bjærg­ningen baade været meget besværlig og tillige med­taget lang Tid.
Foruden hele Skibsskroget formenes endnu at være til­bage at bjærge omtrent 2 – 300 Bjælker.
Forøvrigt har endnu intet fremment Skib været her i Havn, men flere Fiskerskibe ere sete fra Landet af.
Uppboðssølan
Treytir fyri uppboðssøluni blivu skrivaðar og vóru tær hesar:

Conditioner
1.
Efter Hammerslaget hen­hviler det Bortsolgte for Kjøberens egen Regning og Risico.

2.
Enhver der agter at byde paa det bortsælgende Vrag, formodes forud at have gjort sig bekjendt med des Beskaffenhed, da ingen klage om sammes qualitet efter Hammerslaget tages til følge.

3.
Betalingen erlægges efter tilstillet Regning i det sen­este inden 12 Uger fra Dato, i Rigsbankspenge Sed­ler og Tegn, til Auctions­direk­tøren.

4.
Uvederhæftige Kjøbere maae stille antagelig Kau­tion om der paa deres Bud skal Reflecteres.

5.
Auctions og Incassations Salarium med dertil hør­ende betales af Kjøberne, og bliver saadant specielt anført paa enhvers Auctions­regning.

6.
I Tilfælde af Udeblivelse med Betalningen, maa Kjøb­eren lade sig søge ved Thors­havns Forligelses Com­mision og lide Dom ved Strømø Ting, som rette Forum, uanseet de maatte bo udenfor disse districter.
Færoe – Amts Contoir d, 5 Maj 1828

Tillisch

Væl hevur gingist at bjarga. Sum ætlað verður longu hin 8. og 9. mai hildin upp­boðs­søla í Saksun. Fólk eru kom­in saman úr øllum Før­oy­um. Har hevur verið ein fólka­hópur sum neyvan, hvørki fyrr ella seinni, er sædd­ur í Saksun. Timbur var tá í tíðini altíð ein trota­vøra í Føroyum, og var her ein kærkomin møguleiki at keypa gott timbur. Hetta er stutt eftir at napoleons­krígg­ini, har sambandið við út­heimin hevði verið sera vána­ligt. Mikkjal Müller er har og keypir. Tilfarið til Müllers hús í Havn, sum hann letur smíða, er ætlandi keypt á hesi uppboðssøluni, og helst er kúgveygað, sum hann letur seta í veggin om­an ímóti Bursatanga, av skipinum Broom. Pól á Látrinum er har og myki­nes­menn og gásadalsmenn og kunoyingar og kalsoyingar eru har og keypa. Havnar kirkja keypir, Argja hospital keypir og er tað tilfar ætlað til Gamla hospital. Einstak­lingar úr øllum Føroyum eru komnir at keypa.
Nógvar av gomlu træ­kirkj­unum verða smíðaðar um hetta mundið og hava fingið timbur frá Broom. Petur Petersen skrivar um Hvalvíkar kirkju í bókini um gomlu trækirkjurnar, sum J. P. Gregoriussen gav út í 1995:
“Av nýggjum tilfari varð keypt pommersk fura, sum seld varð á uppboðnum í Saksun í mai 1828, árið fyri sum kirkjan fórst. Barkin Broom úr Glasgow fór á land í Saksun við fullari last av viði og varð vrak. Hetta er fyrsta floks viður, og tí verður í meira lagi av nýggjum tilfari nýtt, og gam­­al viður seldur il privat­menn.”
Hvussu tað gekst mann­ingini hevur mær ikki enn eydnast at fáa uppspurt. Vónandi varð hon bjargað og er komin heim í øllum góðum.

Keldur
Landsskjalasavnið div. skjøl
J. C. Svabo, Inberetninger fra en Reise i Færøe 1781 og 1782, Keypmannahavn 1959
J. P. Gregoriussen, Gomlu trækirkjurnar, Forlagið í Støplum 1995
Tøkk til Annu Sofíu í Vági fyri hjálp at lesa.