saaledes at jeg straks kørte til Faxinge Sanatorium. Det var overmaade koldt. Jeg sad saamænd og rystede hele Tiden, mens vi kørte til Sana­toriet, og det blev ikke en døjt bedre efter, at jeg var kommet ind [...] “eitt ørt beist.” Jeg blev straks puttet i Seng. Kl. 9 blev der slukket. Jeg laa imidlertid og frøs hele Natten. “Blundaði ikki eina løtu.” Nakað seinni varð hann vaktur av einum nýggjum sjúklingi. “Han [...] nogle Krykker, ved en anden et forlorent Ben o.s.v. i den dur. Jeg lukkede selvfølgelig ikke et Øje i hele Natten.” Hann ilskast inn á mammu­beiggj­an Chr., sum ikki vildi hýsa hon­um. Dagin eftir er Egil

Lise Helen Ofstad Marinbiolog · Havstovan Det hele startet med at tiden for søknadsfristen til prosjektpenger fra ”Fiskivinnuroyndir” i 2005 nærmet seg med store steg. Vassild var et tema, som vi på Havstovan

Kaffe inde paa Jernbanerestauranten, men da jeg ikke vilde have noget, vilde de andre heller ikke. Jeg var i hele tager i meget skidt humør “í grúiliga ringum lagi.” Jeg var nemlig meget ked af, at der [...] fólkatingsmaður tá.) Tann 21. desember vóru Egil og Chr. heima hjá Carl Bergh, sum var giftur við Helene, dóttir gamla Restorff. Greitt verður frá henni í Ólavsøkublaðnum hjá Sosialinum. Hon var omma Estrid [...] spillede Brigh, mens Bedste­moder og jeg var Tilskuere. Vi tog Hjem Kl. henved 12. Jeg sad og halvsov hele Tiden der­inde, men jeg var selvfølgelig nødt til holde Øjnene aabne, mens vi kørte hjem. “Edith mundi

tunnlar Eystur um Fjall, ella ein undirsjóvartunnil til Svínoyar, hevði eg ivaleysur valt tað seinna. “Hells outpost” Ein fróðarmaður segði mær henda góðan dagin í Svínoy, at einasti grafitti, sum funnið varð [...] leivdunum eftir eingilskmennirnar, á Draganum. Har segði hann, stóð á einari forvitnisligari hurð “Hells outpost. Let it burn”. Lítið mundu hesir menn vita, um hvat í beyðst teimum aðrastaðni undir seinna [...] Hon var illani á holdum komin, útlúgvað og hjartkipt fyri heimferðini. Kendi tað uttan iva sum “Hells outpost”, hóast hon í veruleikanum, helst varð nærri paradísi, enn hon hevði verið áður.

bara so illa, men so vendi tað tíbetur hjá okkum, segði hon. Ein av royndastu spælarunum á liðnum, Helen á Lakjuni, fekk ein avgerandi leiklut, tí hon átti seinastu servuna í dystinum, ið endaði við, at [...] skuldu gloyma allar feilirnar og fara inn at gera tað, sum vit duga, og tað gjørdu vit so, segði Helen.

endaði við, at Karin Mikkelsen høgdi til, so tað bleiv 15-14 – og enn eina ferð sett- og matsjbóltur. Helen á Lakjuni fekk heiðurin at serva fyri Føroyar, og tá Saaremaa ikki fekk bóltin yvirum aftur, var sigurin

Simonsen og Bjørn Simonsen, Klaksvík, eina dóttur. Hon var 55 cm long og vigaði 4800 gr. 24. juni fingu Helen Skaalum og Jón Nielsen, Sørvágur, ein son. Hann var 50 cm langur og vigaði 3150 gr. 25. juni fingu

sangari og trummusláari í bólkinum »Moby The Pink Pilot«. Fyrsta staklagið, tað kallast »Nobody Goes To Hell For Having Loved«, er longu klárt, og kann hoyrast á Myspace-síðuni hjá Fróða, www.myspace.com/frodohansen

»Creeping Storm« og kemur út í seinnu helvt av juli mánaði. Fyrsta staklagið, tað kallast »Nobody Goes To Hell For Having Loved«, er longu klárt, og kann hoyrast á Myspace-síðuni hjá Fróða, www.myspace.com/frodohansen

ið fekk avgerandi leiklutin, tá ein avgerð skuldi finnast í dystinum ímóti Grønlandi, mundi vera Helen á Lakjuni, ið var ein av teimum royndu, ið gekk undan, tá tað ráddi um at venda spælinum og fáa sigurin