»Den som låner vid og sjæl fra anden, forskriver sig til Fanden; thi den som ikke er sig selv, er heller ingen anden«. Men »vit eru føroyingar serstøk tjóð«, so kanska tað er loyvt onkrum at lána tað sum
læserbrevene fra Zakarias Wang. Manden er lynende intelligent, men han duer ikke at formidle sit hellige budskab, så vi almindelige dødelige har en chance. Brevene efterlader et indtryk af rendyrket galskab
andstøða á tingi og fjølmiðlar eru so »sammenspist«, at slík rættarbrot móti borgarum verða tøgd í hel. Men nú er Fregnir farið í aktión! Og tað er ikki við at viðgera hesi álvarsmál, sum blaðstjórin sum
andstøða á tingi og fjølmiðlar eru so ?sammenspist?, at slík rættarbrot móti borgarum verða tøgd í hel. Men nú er Fregnir farið í aktión! Og tað er ikki við at viðgera hesi álvarsmál, sum blaðstjórin sum
ikki av vegnum. Við Palla Mikkelborg á hendingaríku og tónlistaligu ógloymandi ferðini í Hesti vóru Helen Davies, ið leikar hørpu, Moussa Diallo, bassleikari, Klavs Menzer, trummuleikari, Mikkel Nordsø,
ige tåketeppe som vått og tungt omslutter himmel og jord på det sted jeg befinner meg. Jeg hører heller ingen lyder. Ingen menneskestemmer, intet fuglekvidder, ikke den vante rytmiske dunkten fra båter [...] beklager seg ikke. Han har hatt et godt liv, sier han. Det er snart slutt nå. Jeg spør. ? Har du bodd her hele ditt liv? ? Ikke ennå, svarer han. Han var en fremmed. Jeg vet ikke hans navn. Men jeg er rikere nå
se for et litterært eller videnskabeligt værk, eller for den pågældendes forfattervirksomhed som helhed.« Lagt verður afturat, at »en vis åndelig forbindelse mellem Holbergs psyke, bør tages i særlig
niðri í Vágsbotni! Diktatoriskar loysingar ílegur Vit kenna gongdina aftur frá søguni har ?målet helliger midlet?. Diktatorisku ílegurnar, sum kommunistarnir og ikki minst nationalsosialistarnir eru ræðandi
udspørger en tilfældig zoneterapeut om vores skole. Hvorfor udfører han ikke seriøs research? Vi har hele tiden været at træffe på telefonen her i Danmark, og jeg ved, at alle færinger kan dansk, så vi kunne
roknað sum partur av Noreg, men sum kortini í miðøld komu undir norsku krúnuna. Og tað verður Knut Helle, professari í Bergen, ið fer at seta spurningin: »Hvussu skulu vit fata støðuna hjá skattlondunum